Lar du en illusjon styre kasinospillet?

Lar du en illusjon styre kasinospillet?

Publisert den 13/07/15 - av Erik Sylvén

Det er lett å bli dratt med inn i stemningen på kasino, i slike situasjoner glemmer man raskt bort sannsynlighetsteoriene fra mattetimen på skolen. Gambler’s Fallacy eller spillerens villfarelse, kalles fenomenet når en spiller blir skråsikker på at ens uflaks snart vil snu. Hot-hand Fallacy er den vanlige idéen om at basketspillere og andre atleter kan bli ustoppbare målscorere når de får flyt.

Når roulettekulen hos det verdensberømte kasinoet i glamorøse Monte Carlo den 18 August 1913 hadde landet på svart omtrent 15 ganger på rad brøt en panikkartet stemning ut på kasinogulvet. En horde av spillere begynte å satse helt vilt på rødt. Runde etter runde gikk, hver gang vant svart. Satsningene på rødt ble doblet og tredoblet i en voldsom fart. De eneste som vant stort den kvelden var likevel eierne av kasinoet. En rekord som blir vanskelig å slå ble satt, kulen landet på svart 26 ganger på rad.

Hva skal man lære av denne antikke kasinohistorien? Man kan lære seg at tidligere spillomganger ikke vil påvirke tall som kommer senere.

Vanlig fenomen

Av en grunn har mennesker en tendens til å tro på flaks, uflaks og skjebnen. Tanker i stil med “snart blir det rødt” er såpass vanlige blant spillere at fenomenet har fått det egne begrepet Gambler’s Fallacy. På norsk kan man oversette det til “spillerens villfarelse”.

For å forklare mer tydelig kan vi sette Gambler’s Fallacy i et annet scenario. Om man kaster en mynt og får krone, er det da større eller mindre sjanse for at det blir mynt neste gang man kaster mynten? En mynt har ikke noe minne, altså vil ikke tidligere eller kommende kast ha noen påvirkning.  Samme sak gjelder for roulettehjul og terninger. Saken er at når man har fått krone ti ganger på rad, er det heller ikke sikkert at det blir krone den ellevte gangen. Når man slutter å tro på Gambler’s Fallacy er det lett å begynne å tro på Hot-hand Fallacy isteden.

Individuelle statistiske hendelser

NBAOfte kan fenomenet Hot-hand Fallacy finnes innen betting på sport. Si at en fotballspiller pleier å score mål på 50% av sine målsjanser og har scoret  mål med fire målsjanser på rad. Her handler det altså ikke om tilfeldighet, en menneskelig faktor inngår og opptrente ferdigheter er involvert. Er det mer eller mindre sannsynlig at spilleren scorer mål på neste sjanse? Mange bettere vil nok si at spilleren åpenbart har flyt i spillet akkurat nå, at spilleren såklart kommer til å fortsette å score mål. Ifølge forskerne er sannsynligheten i dette tilfellet 50% for at det blir mål neste sjanse. Undersøkelser viser nemlig at spillerens skudd er hva man kaller “individuelle statistiske hendelser”. At en spiller scorer usedvanlig mange mål på rad uten å bomme derimellom betyr altså ikke at spilleren er vesignet med flaks akkurat der og da.

Å tro på perioder med flaks innen sport og betting kalles som sagt Hot-Hand Fallacy, som kan oversettes til villfarelse om perioder med flaks på norsk (selvom det ikke låter like bra). Det engelske navnet kommer fra betting på basket, mer spesifikt NBA-ligaen. På akkurat resultatene fra NBA shooting contests mellom 1994-1997 har det blitt gjort analyser av hvordan spillernes skudd så ut i kronologisk rekkefølge, for å se om man kunne påvise om de hadde perioder med flaks. Om spillernes skudd var tilfeldige, begrunnet forskerne at skuddene skulle hatt fler blandede resultater av mål og bom, men om de hadde perioder med flyt og uflyt ville målene og bommene komme etter hverandre. 48% av spillerne hadde mer blandede resultater enn forventet, mens 52% hadde mer tilfeldige resultater. Forskernes konklusjon var at man ikke skal tro på at flyt er en virkelig faktor i basket.

All forskning peker ikke i samme retning, kanskje burde man ikke helt fraskrive teorien om Hot-hand enda. I en forskningsrapport fra 2011 sammenligner to forskere ved navn Yaari og Eisenman alle frikast i NBA mellom 2005 og 2010. Forskerne kom fram til at en spiller som allerede hadde fått inn en ball i kurven har større sannsynlighet for å treffe igjen på neste kast, enn spillere som bommet på det første forsøket.

Eldre bruker tommelfingerregler

En generell teori er at yngre mennesker syntes det er lettere å bruke komplekse beslutningsprosesser når situasjonen krever det, mens eldre mennesker har en tendens til å bruke tommelfingerregler basert på egne erfaringer. Det finnes mye forskning på den idéen, blant annet argumenterte et forskningsteam at eldre kanskje har en tendens til å tro på Hot-hand Fallacy i større grad enn yngre spillere. I et skriftlig spørreskjema fikk testpersoner i aldrene 22-90 svare på spørsmålet “Har basketspiller som har truffet kurven to eller tre ganger på rad større sjans på å treffe kurven enn en spiller som har bommet på målet to eller tre ganger på rad?”. Dobbelt så mange av deltakerne med over 70 år på nakken svarte ja sammenlignet med deltakere i aldrene 40-49 år.  Det kan naturligvis være et generasjonsspørsmål, ettersom eksperimentet ikke viser hva deltakerne syntes når de var yngre. Kanskje er det de eldre som har rett, om man stoler på Yaari og Eisenmans forskning.

Sannheten er nok at vi aldri helt riktig kommer til å få alle i verden til å kaste bort idéen om at en mynt som lander på krone ti ganger på rad, mest sannsynlig ikke vil havne på krone neste gang. Man kan sammenligne det med evolusjonen, utbredd forskning og tydelige bevis peker på at det er slik verden ble skapt, men noen nekter å tro på bevisene. Det gjelder å huske hvilke odds man spiller mot på kasino, at det alltid er huset som har overtaket. Spill ikke for mer enn du har råd til og la deg ikke bli dratt inn i den berusende stemningen som iblant kan oppstå ved spillbordene. Neste gang det det heller i den retningen, tenk på alle menneskene i Monte Carlo for drøye hundre år siden som var helt overbevist om at kulen kom til å lande på rødt i neste spillrunde.